Søte utenpå, men et "uhyre" inni...

  • Skrevet 04.02.2016
  • Klokken 09:04

Sa noen skole? Det var kanskje på tide etter en 3 måneder lang ferie, som har vært en helt vill opplevelse. Det å ha muligheten til å i det hele tatt kunne oppholde seg i et land så langt unna ditt eget hjemland er utrolig, men da du i tillegg får muligheten til å reise New Zealand rundt, ja det skal jeg si deg toppet kaka!

 

Sa noen vind?

Det er LENGE siden jeg har hatt mulighet og tid til å blogge, noe som er negativt, men også litt positivt (nå har jeg mye nytt jeg vil dele).

 

Ferien min starten med ett par dager hjemme før turen gikk til Taupo og Roturua med de andre internasjonale studentene på skolen. Denne turen ble arrangert av skolen i den perioden de andre seniorene på skole måtte utføre NCEA (eksamen).

 

I Taupo og Roturua ble tiden benyttet godt. Hvis vi skal se bort ifra klumsete meg som klarte å miste lommeboka mi. Etter en febrilsk leteaksjon, ringte de fra skolen om at den befant seg der. Da kunne turen endelig nytes. Jeg fikk testet meg selv litt ut, som jeg har skrevet om tidligere, da jeg hoppet i strikk. Vi besøkte Huka falls, noe som var helt enestående å se på. Så mye krefter i sving på et sted. 

 




 

Vi fikk også oppleve litt uten om det vanlige. Ettersom vi er i NZ så måtte vi selvfølgelig på et ?Sheep show?. Ja du leste riktig, det var et show med sauer i sentrum. Vi ble introdusert for en rekke ulike arter, vi fikk også se sauer bli klippet, og til slutt fikk vi til og med se sauene utføre noen enkle triks.

 

 

Etter «saueshowet» fikk vi mulighet til å gå rundt å se på alle typer dyr. Hvem blir ikke fascinert av lamunger, jeg gikk derfor direkte dit. Den ene begynte å sutte på fingeren min. Den var så søt?helt til den bet tak i fingeren min?da var den leksa lært. De kan være søte utenpå, men et "uhyre" inni. Haha. 

 


 

En av dagene ble benyttet i Hobbiton. En drøm gikk i oppfyllelse. Det var som et paradis jeg aldri ville reise fra,  alt var så stille og fredfullt. Det var en morsom opplevelse og vakkert. Uka før vi dro på tur, hadde flere av oss Hobbiten- og Ringenes herre filmmaraton, noe som passet perfekt med tanke på dette besøket. 

 








 

En av dagene besøkt vi gjørmebadene i Kuirau park, dette fascinerte. Det er helt merkelig hvordan Jorda er bygget opp, og alle de ulike elementene den består av.

 


 

Dette var starten av min sommerferie, jeg kommer tilbake til mer i neste blogginnlegg. 

 

-Ragnhild


kommentarer: 0



Fritt fall - Gjesteinnlegg

  • Skrevet 04.01.2016
  • Klokken 12:05

 Gleden var stor da vi møtte opp på Wellington Airport 14.desember. Vi hadde reist langt med flere lange flyturer da vi endelig fikk se Ragnhild igjen. Klemmene var gode og det føltes som vi ikke hadde vært lenge borte fra hverandre.


 


 

På ettermiddagen dro vi til onkelen til vertsmor Pip sitt hus i Lower Hutt. Her bor også Susan og Magne, hos onkelen Richard. Det var veldig hyggelig å endelig møte vertsfamilien til Ragnhild, og vi skjønte raskt at hun var i gode hender.

 

De første dagene ble brukt i Wellington. Her ble det litt shopping samt mye sightseeing.


 

Vi var også innom "Weta Workshop" der de laget alle effektene og kostymene til filmer som The Hobbit og Lord of the Rings. Her fikk vi en liten guidet rundtur der de viste hvordan gjenstander ble laget, og det var veldig fascinerende å se hele prosessen fra tanke til ferdig film. Vi har også vært innom Te Papa-museum der Ragnhild var guide.









 

Etter noen dager i Lower Hutt, tok vi turen nordover. Første stopp var Taupo, som er en liten by ved en stor innsjø, midt i New Zealand. Her besøkte vi Huka Falls, der vi prøvde Jet Boat i elva med halsbrekkende svinger og 360graders snurrer. Veldig moro, og ikke minst vått. For spesielt interesserte er dette samme elv der de har filmet "the Barrel scene" i The Hobbit. Etter dette roet vi ned litt med å gå en rundtur på en øy nord for Taupo. Her var det Geotermisk aktivitet som stod på programmet, og det var meget spennende da vi gikk mellom aktive "småvulkaner" og geysirer.

Natten tilbrakte vi i Leamington som var en hyggelig "jakt-og fiskelandsby".

 
 






 

Dagen etter var målet "Hobbiton". For de som ikke har sett Lord of the Rings eller The Hobbit, så er dette stedet der Hobbitene bor. Det var altså her Peter Jackson filmet flere deler av disse fantastiske filmene. For en godt over middels interessert fan som meg selv, var dette som å være i himmelen. Vi gikk rett og slett inn i filmen. Hobbiton består av 41 "Hobbithull", og ved hvert av hjemmene fikk vi informasjon om hvem som bodde her, samt noen godbiter fra filmens produksjon. Den guidede turen i Hobbiton ble avsluttet på det lokale vertshuset "The Green Dragon", der tønner av øl ventet på oss.

Etter å ha innsett at man ikke kunne bo her på ordentlig, satte vi nesa nordover, mot Auckland.

 










 

Oppholdet i Auckland varte i to dager, der dag én ble brukt i downtown Auckland, hovedsakelig med shopping. Vi var også en tur på toppen av Skytower, som er et høyt tårn i midt i Auckland.








 

Den andre dagen tok vi ferja tidlig ut til Waiheke Island, som er en øy utenfor Auckland. Her bor ca 8000 fastboende, og de lever mest av turismen som kommer fra hele verden. Mesteparten av dagen på øya ble brukt til kajakktur. Vi padla med guide rundt på utsiden av øya, og det var en god tur på nesten 3 timer. Etter kajakkturen var vi så heldig at guiden ville vise oss litt lokale spesialiteter på øya, slik at han kjørte noen ekstra småveier så vi fikk sett mest mulig.

 




 

Dagen etter (22.12) dro vi sørover igjen ned til Taupo, og dette var dagen jeg hadde tenkt på lenge. Vi skulle nemlig hoppe i fallskjerm. Vi hadde veldig blandede følelse ved lunsjbordet timen før vi skulle hoppe, og undertegnete prøvde å se for seg løsninger ved forskjellige scenarioer som kunne skje 5km i lufta.

DCIM\999GOPRO


 

Det var Ragnhild, pappa og jeg som hoppet. Heldigvis var vi stroppet fast til en erfaren hopper på ryggen. I tillegg hadde vi egen kameramann som hoppet samtidig, slik at vi kunne få lagre ansiktsuttrykkene våres i det vi forlot flyet. Pappa hoppet først ut av flyet, og jeg kjenner fortsatt suget i magen av at han bare ble borte ut av flyet. Jeg hoppet etter, og hadde absolutt ingen kontroll i det vi nærmet oss bakken i ca. 250 km/t. Fra vi hoppet fra flyet til fallskjermen ble utløst, hadde vi rundt 60 sek fritt fall. Da vi utløste fallskjermen kunne jeg endelig nyte utsikten, som var helt fantastisk.

DCIM\999GOPRO 

Lille julaften var vi tilbake igjen, og nå skulle vi bo på Kapiti, rett ved der Ragnhild har bodd de siste 5 månedene. Vi fikk leid et sommerhus, rett ved stranda, som passet perfekt. Da vi kom oss til hytta hadde vi mye skittentøy som måtte vaskes, og kastet alt i vaskemaskinen. Etter noen minutter gikk strømmen i huset, og da det begynte å lukte brent, la vi 2 og 2 sammen.. Det hadde nemlig tatt fyr i vaskemaskinen. Da var det godt å ha pappa brannmann der som visste råd.


 

Julaften i år var en rolig dag. Her på New Zealand feirer man ikke før første juledag. Da dro vi tidlig til vertsfamilien til Ragnhild og åpnet pakker, før vi dro videre til Queen Elizabeth Park. (For Lord of the Rings-interesserte er dette der de filma "battle of Pelennor Fields"). Her hadde vi stor piknik med masse mat.


 

Andre juledag (Boxing Day) ble feiret hos Richard i Lower Hutt, med hele familen. Ble nok litt starstruck da sønnen hans kom og hilste, da han spiller for L. A. Galaxy (fotball).

 

Det har blitt mye grillmat denne jula, som er ganske så unormalt for oss, men egentlig også ganske så normalt, da det har vært strålende sol og 21-25grader nesten hver dag.

 

Vertsfamilien til Ragnhild tok oss med på båttur rundt Kapiti Island i romjula. Her ble hele dagen brukt i båten. Vi både fisket og dykket, og kan trygt si at vi fikk "maks ut av dagen".








 

Med én dag igjen før avreise til Norge ser vi alle tilbake på en super reise i Ragnhilds nye hjemland dette året. Vi har mange opplevelser vi kan legge i bagasjen. Vi er veldig takknemlige for at vi fikk tilbrakt denne jula sammen, selv om Ragnhild bor i New Zealand dette året. Vi har også vært heldige med å få tilbrakt jula med Susan, Magne, Thomas og Anna. Vi har delt mang en latter sammen, og det var godt å være sammen med denne gjengen igjen.

 

Vi har også blitt godt kjent med Ragnhilds vertsfamilie, og vet nå helt sikkert at hun bor på et veldig trygt sted hos noen fantastiske mennesker. De har alltid vært gjestfrie mens vi har vært her, og stråler av positivitet, som er gode egenskaper.
 

Når vi nå snur nesa hjemover til Norge, er det 6 måneder til vi ser Ragnhild igjen. Vi vet nå hvor godt det blir og se henne igjen, og gleder oss til dette.

 

"It is not a goodbye, but see you soon"

  • Brandi heinemeyer.

 

Takk for at jeg fikk skrive dette innlegget!

Med vennlig hilsen fra storebror Torgrim

 


kommentarer: 0



Dette var vanvittig, men kan ikke skjule at jeg var redd!

  • Skrevet 11.12.2015
  • Klokken 08:47

 

Jeg hadde bestemt meg, jeg måtte gjøre det! Da jeg tok de små skrittene mot kanten og kastet ett lite blikk ned kjente jeg et kraftig sug i magen. Var dette virkelig noe jeg skulle "kaste meg ut i?" Nå sto jeg her, jeg må gjøre det! Three, two, one, bungee. Jeg grep tak i kanten, det er jo helt vilt, jeg kan ikke gjøre dette. Jeg begynte å tenke raskt, jeg ville ikke, men hallo, å gå glipp av en slik opplevelse kan én ikke risikere! Mannen som holdt tak i meg begynte å telle ned igjen, jeg tok armene opp, så ned mot haken min "Three, two, one, bungy" og jeg falt!

 

Hva er det jeg gjør, jeg lukket øynene raskt og sa ingen ting. Jeg åpnet øynene og tenkte, "hvorfor skriker jeg ikke, det er en seriøs grunn til det nå". Et helt vanvittig adrenalin slo meg, jeg klarte ikke tenke klart, følte bare kroppen min skalv.

Da de senket meg ned i båten hadde jeg ingen retningssans, det eneste jeg visste var at jeg overlevde. Ja jeg var redd for å dø. To menn satt i båten, de prøvde å roe meg ned, de spurte meg om hvor i NZ jeg bor. Jeg klarte ikke tenke, jeg husket ikke hvor jeg bor. WOW!

Helt ærlig var det sykelig skummelt, men det var totalt verdt det! Jeg gjorde det!

JEG HOPPET I STRIKK!

-Ragnhild


kommentarer: 0



Hvorfor dro du ikke hjem?

  • Skrevet 27.11.2015
  • Klokken 13:43

Det å sitte alene, det å være utvekslingsstudent kan innimellom være litt ensomt. Jeg er glad vi ikke vet hva som skjer i morgen, men det er også morgendagen jeg frykter når ting ikke er helt som vanlig.


Jeg var fullt klar over at livet ville forandre seg både positivt og negativt på ulike måter. Noen ting er en forberedt på, noe vet en kommer til å skje en gang i løpet av livet, mens ander ting kommer som lyn fra klar himmel.

 

Det å få beskjed om at noen i nærmeste familie er alvorlige syke er noe jeg håpet jeg skulle slippe mens jeg var her, men slik ble det ikke. Samtidig som livet mitt går videre, går også livet hjemme videre.

 

Etter jeg fikk vite at oldemor var syk fikk jeg dårlig samvittighet. Jeg ville være der, jeg ville vise at jeg brydde meg om henne.

 

Jeg fikk spørsmål om hvorfor jeg ikke dro hjem, hvorfor jeg ikke dro hjem når jeg hadde så lang ferie. Når jeg bestemte meg for å reise på utveksling, bestemte jeg meg virkelig for det, jeg ville ikke avbryte, reise hjem eller liknende. I tillegg er dette en gang i livet tilfelle. De tre månene jeg har fri har jeg planlagt fra punkt til prikke, det er ikke bare å reise hjem og det er både familien min og mine nærmeste venner er enig i. I tillegg koster det penger.

 

Men helt ærlig var jeg stolt, jeg trengte ikke å ha dårlig samvittighet, for det var ett sterkt bånd mellom oss. Ved avskjeden skjønte vi begge to at dette kunne bli den siste, og vi tok avskjed som om det var det. Godt var det at jeg fikk sendt både kort og brev, og jeg vet de stod på bordet til oldemor og at hun tenkte mye på meg.

 

Oldemor og meg julaften 2014.

Jeg husker dagen som satte et stukk i meg, mamma ringte og fortalte at nå hadde det skjedd. Jeg gråt og gråt, jeg satt der alene, men med mamma på telefonen. Det å ikke kunne gi henne en klem ble veldig vanskelig.

 

Det å reise et år i utlandet er vanskelig, men jeg vet oldemor var stolt over meg og at dette var noe vi på en måte hadde litt sammen . For vi snakket så mye om dette før jeg reiste.

 

Kanskje hun følger ekstra godt med meg nå, jeg tror i alle fall det.

 

-Ragnhild


kommentarer: 0



Roadtrip, friends and fun!

  • Skrevet 03.11.2015
  • Klokken 13:06
azfCdM16H-8

 

Jeg har nå satt sammen en "liten" film som jeg håper kan vise litt mer av min opplevelse i New Zealand!

Trykk på bildet for å spille av film!

 

-Ragnhild




kommentarer: 0



"Jeg er jo meg selv, er jeg ikke?"

  • Skrevet 25.10.2015
  • Klokken 08:51

Det å våkne opp i et nytt land, det er mye jeg kan si om det.

New Zealand vil for meg alltid være et sted der jeg kan være meg selv 100%. Ingen hadde forventninger, ingen stilte krav, jeg kunne starte på nytt, bli en helt annen. Det er en rar følelse, her finnes ingen faste stilkrav, jeg vet akkurat selv hva jeg ønsker og jeg klarer faktisk gjøre ting uten at jeg tenker "Er dette rett?".

Da jeg var hjemme i Norge tenkte jeg; "Jeg er jo meg selv, er jeg ikke?" Nei, jeg var ikke helt det. Ikke i forhold til stil, oppførsel og det å kunne følge drømmen min. Ja, jeg vet, det handler ikke om store ting, men de små tingene som for meg gjør en stor indre forskjell.

Er det ikke rart, det at jeg måtte ende opp med å reise bort, starte ett nytt liv, nytt liv for et år for å kunne finne meg selv. Det er det jeg føler. Jeg ser hvem som er ekte venner, hvem som bryr seg, hvem som faktisk er her for meg. Det gjør at oppfattelsen av meg selv også blir litt annerledes.

Jeg så på meg selv som stille og rolig, er jeg det? Jeg trengte alltid en bekreftelse, en bekreftelse på at jeg gjorde ting rett, men der jeg trengte dem var der jeg egentlig skulle stått oppreist for meg selv. Jeg gjorde en feil, en feil jeg vet mange gjør! Et ønske er at alle kan innse den "feilen". Prøv på nytt!

Flere tenker sikkert; "Du har jo ikke endret stil så mye, hvordan kan du si du har blitt mer deg selv?". Det handler ikke så mye om stil, men om ting en gjør, hvordan en gjør det, hva en sier og tenker.

Jeg har alltid vært veldig opptatt av å bli likt, alle vil jo det. Finnes det ingen grenser, ikke alle liker alle og sånn er det bare. Hev deg over dem, ikke hør på hva de sier, ikke bry deg om hva de gjør. Viktigst av alt, ikke forandre deg etter hva folk sier. Vær deg selv! Behold din identitet.


Gjør som meg, start på nytt: Hei, jo hei du! Mitt navn er Ragnhild og jeg er meg!


kommentarer: 0



Interessant?

  • Skrevet 24.10.2015
  • Klokken 14:29

Så heldig jeg er. En fantastisk flott familie som tar vare på meg dag og natt.

Dagen som jeg har ventet ble så fin. Susan, Thomas og Anna nærmet seg New Zealand. De skulle lande 6 på lørdags morgen, så jeg innså at dette ble noe tidlig for oss å kunne kjøre ut til flyplassen. Men Pip overrasket med at jo hente de skulle vi, så vi stod opp kl. 4.30, tok med bestemor og reiste til Wellington for å møte min ?familie?.

For et gjensyn det ble. Tårene trillet. Susan og familien skal bo i Lower Hutt frem til jul, før de flytter til mitt område hvor Thomas starter på Kapiti College.

Jeg har nok forandret meg på flere måte etter jeg reiste i sommer. Mer selvstendig er noe jeg har blitt, det å klare å ta valg er ikke like vanskelig lengre. Det å sette seg inn i andres situasjoner har også lært meg mye. Alt handler om å ta ett skritt, en dag av gangen.

New Zealand og Norge er både veldig ulike og like på mange forskjellige måter. Jeg tenker på mat, kultur, natur også vider. Noe jeg har blitt spesielt glad i her ?nede? er stranda og den fantastiske åpenheten folk har til hverandre.

Det har i en periode blitt lite med blogging. Noen ganger skjer det veldig mye. Jeg tenker kanskje ikke alt er så interessant. I dette blogginnlegget har jeg lagt ved litt bilder som i seg selv forteller mye av opplevelsene.


Vanlig måltid i NZ.







En blanding av "Reduced cream" og "Maggi Onion Soup" er ofte brukt som dipp til potetgull i NZ.

Godt alternativ til den norske Freia.

Flyplassen da Susan, Anna og Thomas skulle plukkes opp.

Smoothie!



Morgentrening. 



Koselig med bursdagshilsen fra gode veninner. Tusen tusen takk!













Telma og jeg møtte på en høne på villspor da vi var på vei til stranda.


Tusen takk tante og onkel!

Her lages det popcorn. 

"Whitebait" til middag.

"Whitebait fritter".

Godt på terassen i sola. Litt kjipt å måtte gå inn fordi det ble for varmt og jeg ikke ville bli solbrent.




-Ragnhild


kommentarer: 0



Hulen-brød

  • Skrevet 07.10.2015
  • Klokken 13:38

Nå er det på tide! Jeg har lenge snakket om "Hulen-brød", som helt klart er min favoritt! Sunt og utrolig enkelt. Jeg introduserte min familie til dette dagen etter jeg hadde flyttet inn og nå har det utviklet seg til at vi alltid har det tilgjengelig. Det vil si vi må bake cirka hver tredje dag. 





Alt du trenger til 3 brød er:

♥ 1 kg hvetemel

♥ 750 g sammalt hvete grov

♥ 18 g tørrgjær

♥ 1 ss salt

♥ 1,5 l vann

♥ 2 ss olje

 

1. Bland alt det tørre sammen i en stor bolle.

2. Tilsett vann og olje og rør godt.

3. La stå i 30 min til heving.

4. Putt deigen i brødformene og la heve i 30 min til.

5. Stekes i 45 min på 225 grader.

 

Følg meg gjerne også på: Instagam

Du kan også legge meg til snapchat, rany151

 

-Ragnhild 

 


kommentarer: 1



Bursdag... dagen jeg gruet meg til!

  • Skrevet 05.10.2015
  • Klokken 12:38

Med de nye omgivelser, nye venner, ny familie visste jeg ikke helt hva jeg kunne vente meg. Ingen plan, alt skjer bare! Tror jeg aldri har gruet meg så mye til den 4. Oktober hele mitt liv. Det å frykte å være alene den dagen, det å tenke at en skal ende opp med å sitte på rommet sitt, være usikker på hva som skjer også videre. Slik var det for meg, selv om jeg helt innerst inne visste at ingen av disse scenariene kom til å skje.

Halve ferien er gått, jeg var i Napier fra søndag til onsdag. Feiret bursdag til Sinbad (vertsfar), Telma og min egen.



Turen til Napier var lang, men jeg sov nesten under hele reisen. Da vi var fremme møtte jeg søsteren til Pip (vertsmor) og familien hennes. Under oppholdet var det hos dem vi skulle bo. Jeg ble tatt i mot med åpne armer. Resten av søndagen ble benyttet til å gå en liten tur etterfulgt av å bli guidet litt rundt i Napier. Mandagen dro vi til Ocean spa, dette er utendørs svømmebasseng med vann fra sjøen som er varmet opp. Tirsdagen sto vi tidlig opp, dro en tur inn til byen, spilte minigolf og laget Oreo ostekake. Onsdagen sto vi tidlig opp og reiste hjem, på veien hjem kjørte vi opp på Te Mata Peak, et fjell med helt nydelig utsikt!

 

Utsikten jeg fikk over Napier under gåturen.

Etter bading bestemte vi for å ta en tur for å se på utsikten fra Bluff Hill Domain. Utsikten er helt vanvittig!

Temoana (yngste vertssøster, 14 år) og meg på toppen av Bluff Hill Domain. 

Sentrum i Napier, det var her vi var en liten tur på shopping. 

Måtte innom kjøkkenbutikk. Der fant jeg sandkakeformer som bringer frem minner fra da farmor og jeg baker til jul. 

Kjøpte selvfølgelig litt bake utstyr.

Nam, lunsj!

Mini Golf!

Oreo ostekake resultatet.

På tur hjemover.

Utsikten fra Te Mata Peak.

Da jeg kom hjem tok jeg meg en treningstur for så å teste temperaturen sammen med Telma og Greta. På bilde Telma og meg. 

Riskrem ble gaven jeg bestemte meg for å lage til Telma. Til å være første gang, samtidig som ikke alle de norske ingrediensene er tilgjengelig ble jeg overraskende fornøyd. Jeg benyttet også torsdagen til å bli med Pip inn til byen for å plukke opp Eleni (Eldste vertssøster, 19 år).

Måtte først lage risengrynsgrøt, og laget derfor en liten smaksprøve til Pip og meg.

 

På fredags morgen ble det frokost hos Telma, brød og riskrem. Så fort vi var ferdige tok vi toget til Wellington med Reine, Greta, Helene og Tania. Her tok vi Cable Car, var på Carter Observatory, spiste kake i Wellington Botanic Garden og en kjempe god middag på Mexico Food and Liquor. Da jeg kom hjem laget jeg mer riskrem og serverte til hele familien, puss familien til søsteren til Pip som hadde kommet på besøk til Paraparaumu.

Klager ikke på denne frokoste

Bursdags-jenta klar for Cable Car!

Inne på Carter Observatory. Telma og meg.

Wellington Botanic Garden

Reine, Telma og meg.

Helene, Reine, Tania, Great, Telma og meg på Mexico Food and Liquor.

Reine og meg i Wellingtons gater!

Gleder meg til jul!

Hele lørdagen var en veldig slappe av dag, jeg benyttet den til å få ryddet litt og til å gå en tur på stranda med en Kiwi venn fra skolen. Utpå kvelden kom Telma og overnattet til søndagen.

Elsker dette stedet!

 

 

Det er så mye god mat her!

Så kom dagen jeg hadde gruet meg til, men var det egentlig noe jeg trengte å bekymre meg for?? Nei! Jeg våknet opp til smil om munnen fra både Telma og familien. Jeg fikk også sang over skype først fra pappa og Torgrim, og etterpå sang fra mamma, Thomas, Anna, Susan og Magne som var på hytta på Gålå. Jeg hadde invitert noen venner på lunsj, så det var nå bare å få alt klart.

Mine gode venner hadde bakt kake til meg! Tusen takk!

Reine, Greta, Helene, Telma, Sarah og meg.

Sarah og meg. 

Elsker stranda så måtte bli en tur på bursdagen min også! 

Jeg har så søte venner!

Helene, Greta, Reine, Telma og meg.

Tusen takk for gavene! 

Dagen ble mer enn perfekt, og endte med skype samtaler med venner og familie, som besto av både smil og tårer.

Tusen, tusen takk til alle som gjorde dagen min PERFEKT, den kunne ikke blitt bedre

Dagens lunsj på terrassen.

Ragnhild


kommentarer: 1



Sa du ikke en dans på roser?

  • Skrevet 26.09.2015
  • Klokken 08:24

Starte et nytt liv, få ny familie, nye venner og nye rutiner og for et land NZ er ikke bare enklelt som dere har skjønt, men definitivt det beste valget.

Mange vil si at livet ikke er en dans på roser, der må jeg si meg uenig! Noen ganger er ting vanskelig, du merker det i hele kroppen, dette er de gangene du tråkker på tornene. Andre ganger er alt lett, mykt, altså som å gå på rundt på rosebladene. Denne uka har vært litt blandet, jeg har gått rundt på hele rosen grunnet ulike årsaker. Tornene har mest kommet på grunn av sykdom og rosene er på grunn alt det rundt meg, hele opplevelsen. Alt føles fortsatt litt uvirkelig!

Godt at det nå er ferie, 2 uker. Det skal bli fint å slippe uniform, og så kan jeg sove lenge.

Dette blir bra, nå to uker ferie, etter det skal jeg på skolen i 3 og 1/2 uke før jeg så tar sommerferie (3 måneder). Tipper dette blir det eneste året i mitt liv hvor jeg får to sommerferier på ett år. I de månedene ligger det mange planer og mye nytt å utforsk som dere får høre om etter hvert.

Slenger med noen bilder:

Stranda med Telma.





Kjøpte oss "Pita Pit" og L&P (brus fra New Zealand).

Etter stranda dro vi en tur til meg, Reine kom også, endte med herlig karaoke. 

Klager ikke på maten, og helt ærlig, ingen trenger å bekymre seg for om jeg sulter.





Verdens beste tøfler ankom i posten fra det kalde nord.

V-søster hadde bursdag, benyttet anledningen til å bake cupcakes. 

Spillkveld med familien og norsk sjokolade slår aldri feil!

Ei venninne fra skolen laget kaffe til meg. Alle er så herlige her!

-Ragnhild


kommentarer: 1



En drøm, et nytt liv

  • Skrevet 17.09.2015
  • Klokken 02:15

Hva skal en si? Opplevelsen er helt vanvittig, jeg lærer så mye og jeg føler meg forandret allerede (positivt for min del). Alt er så annerledes, jeg har TO liv, et her "hjemme" i New Zealand og et hjemme i Norge. Jeg har til og med begynt å kalle dette hjem. Jeg blir nesten litt redd! Første måneden hadde jeg hjemlengsel ganske ofte for å være ærlig, det er ikke lett å være en del av en opplevelse som dette, men nå...jeg tenker ikke på hjemlengsel én gang. 

Slenger med "noen" bilder fra de siste ukene:

Elsker matlagings timene!

Tanken som alltid hjelper når savnet kommer.

Baking med V-lillebror! Lapper.

Så godt om jeg må si det selv. 

Pizza kveld.

Elsker denne stranden, det er som å komme til paradis og et nytt eventyr hver gang jeg se det!



Så glad for å ha dere her!! (Reine, Telma, meg)

Må si jeg liker å dra på marked. Smaken av himmel.



Telma og jeg bakte eple kake og hadde norsk aften. Snakket norsk og så på norsk tv.



For en kake! Dette er fra "Food Show" i Wellington (likner veldig på mathallen i Oslo).



Elsker stranda, kunne bodd der!

Var i dyrebutikken med V-mor og V-lillebror. Fikk sjokk da jeg så denne! 

Nydelig!!

Alltid morsomt med venner og bilder! 





Solnedgangen er så herlig!

Må holde meg litt aktiv, trene på stranda er favoritten. 





Så gøy å kunne skype med venner. Savner de alle så mye.



Og hva skal jeg si? Skjedde ett lite uhell da jeg sto opp i dag. Håper V-far kan hjelpe meg med å fikse senga igjen!

-Ragnhild


kommentarer: 1



International Department

  • Skrevet 01.09.2015
  • Klokken 10:47

Det å våkne og ikke føle seg på topp i utvekslingsperioden kan virke tungt.

Én ønsker ikke å si i fra før en er sikker på at det ikke bare er en trøtt morgen, for du føler du klager. Lysten til å reise på skolen slike morgner, er da heller ikke helt til stede.

Slik var morgenen min i dag. Jeg våknet og frøs, uansett hva jeg kledde på meg. Under uniformen tok jeg på strømpebukse, 2 par ullsokker, ulltrøye og ullgenseren, i tillegg til at jeg tok med meg jakka mi. Jeg deltok i "formclass" (formclass er første time hver dag og ligner litt på klassens time). Da jeg var på vei inn til timen fikk jeg tilsnakk av en lærer fordi jeg hadde på meg min private jakke, noe som ikke er lov da den ikke tilhører skoleuniformen (jeg har bestilt meg jakke, men den har ikke kommet enda ;)). Jakken måtte av, og jeg begynte derfor å fryse igjen...

I "Period 1" gikk jeg til "Timeout" (Vi kan ta noen minutter inne på kontoret i "International Department", dette benyttes når elevene får hjemlengsel eller ikke føler seg vel). Tårene trillet, gråt i 2 timer, en føler seg så alene selv om en egentlig ikke er det. Følelsene bobler ekstra når ikke kroppen er helt i form. Etter å ha sittet der i 3 timer kjørte læreren meg hjem. Jeg tok på meg de varmeste klærne jeg har, jeg er fortsatt kald men jeg har alle rundt meg som ønsker meg godt.


Godt med en god bok og en kopp med te.

 

Nå gleder jeg meg bare til i morgen. Ny dag og nye muligheter.


kommentarer: 0



4 familier på 5 uker

  • Skrevet 31.08.2015
  • Klokken 15:00

Det er så spennende, så mange nye opplevelser. Nå er jeg på plass hos ny vertsfamilie. Jeg var så heldig å få lov til å bo hos familien til Pip. Det er en familie på 6, mor, far, 2 gutter og 2 jenter. De er alltid opptatt av at alt er bra, at jeg ikke er sulten og at jeg trives. Jeg føler meg så inkludert og jeg føler jeg har blitt en del av en familie som bryr seg

Bestemte meg for å sende kort, hvem er de heldige?

V-mor laget dessert.


Funnet midlertidig sjokolade. Tam for norsk, hint, hint!

Jeg fortalte i forrige innlegg at forrige uke var litt spesiell etter som det var eksamensuke. Så vi utvekslingsstudentene som ikke hadde eksamen gjorde forskjellige aktiviteter. Onsdag var vi på bowling, torsdag dro vi til en lokal sjokoladefabrikk, og fredagen spilte vi bordtennis.

 

Jeg må takke familien min for pakkene de sendte meg, var litt godt å få litt norsk sjokolade.

 

Som jeg skrev er jeg kommet til ny familie. Her koser jeg meg og føler alt er trygt. Erfaringen med å ha bodd hos fire familier på fem uker er overveldende. Jeg som har bodd på Vestvang hele mitt liv med min familie er det mange tilpasninger son jeg nå har kjent på. At det er så mange måter å leve på, har jeg ikke tenkt på.

Typisk New Zealand.

Her jeg bor nå har de båt og de er veldig flinke på å bruke den spesielt til fiske. Derfor ble det fisk til middagen på søndagen, helfritert fisk i panna. Helt ærlig var jeg litt skeptisk, men det var veldig godt.

 

Det har også vært flere dager det har blitt bakt Hulen-brød, noe som falt i smak. Fikk beskjed de var redd jeg måtte bake flere ganger i uka, noe som bare er positivt.

 

Denne uka her har det ikke skjedd så mye. Hatt besøk av venner, vært sliten, sosialisert meg med familien også videre. Jeg koser meg nå, selv om jeg har hatt litt hjemlengsel. V-familien min er så snille å prøver å finne på noe slik at jeg skal komme på andre tanker. På fredagen dro vi til byen på lys ?festival?, det var så koselig å gå rundt å se alle de forskjellige dekorasjonene. Etter dette hente vi eldste v-søster, kjøpte kaffe og reiste hjem. På søndag var jeg litt slapp og hjemlengsel preget. Vi dro derfor på en rundtur, kjøpte fargeleggebok for voksne og reise guide. Gårsdagen var rolig, bare slappet av, sett film og ladet opp til skolen som starter igjen i dag. Ny uke nye muligheter!

 

 

-Ragnhild


kommentarer: 0



1 måned!

  • Skrevet 18.08.2015
  • Klokken 13:11

Alt er så uvirkelig! Jeg har nå vært her i OVER 1 måned, tiden har gått fort, selv om enkelte dager ikke gjør det. Det å ha vært borte fra venner, kjæresten og ikke minst familien min er vondt. En ubeskrivelig følelse som av og til kommer opp.



Skjønner ikke at det går an å våkne opp til slik utsikt

Jeg prøver som regel å holde meg aktiv slik at jeg unngår negative tanker. Det som hjelper er kommunikasjon over nett, ikke det samme, men det beste alternativet. Det er så utrolig godt å kunne høre de hjemme snakke, å få positive ord fra mamma, Torgrim, pappa er ubeskrivelig.

De prøver hele tiden å gjøre dagen perfekt selv om den føles elendig. Jeg er utrolig takknemlig! Det har igjen skjedd mye de siste dagene, prøver å få skrevet ofte, men er til tider litt vanskelig. 

Nå er jeg på plass igjen. Jeg syntes fortsatt dagene er rare. Det å ikke kunne gå hjem etter skolen til sitt eget hus, gå inn til sitt eget kjøkken, eller sitt eget rom og ikke ha sin egen seng og ikke kunne føle seg helt hjemme. Uansett hvor bra det er her så er det ikke mitt hjem og det er noe som er utrolig vanskelig og noe jeg føler på hver eneste dag. Gråter ved tanken, en kan ikke tenke seg til en slik følelse før en virkelig er her, og det har jeg skjønt først nå! Det har nok fortsatt ikke gått opp for meg at jeg skal være her i 11 måneder til.

Her bor jeg nå for tiden. 

Her er det som sagt vinter og det at jeg kan ta en kaffe på stranda før skolen er fint! Bare slappe av og ta livet med ro. En herlig følelse som er utrolig god, gleder meg til vår og sommer.

Matlagning er fortsatt mitt favoritt fag, det store høydepunktet på skolen. Som jeg fortalte tidligere lærer jeg også hvordan bruke en profesjonell kaffemaskin. Fredag laget jeg min første Mocha alene. Vanskelig, men dette blir nok jeg bedre på ved øvelse.

Jeg bor fortsatt hos min midlertidige vertsmor. Hun er så hyggelig og prøver å gjøre alt for at jeg skal trives og ikke kjede meg. Hun bestemte seg for å lære meg å spille bongo trommer på fredagen, da jeg hadde en litt vanskelig dag. Jeg fikk meg litt av en latter med alle feil jeg klarte å gjøre, og til slutt gikk det fint, dette lettet på humøret.

På lørdagen ble jeg med Pip på markedet igjen. Det er så koselig der og jeg ser frem til å kunne bli med opp dit flere ganger senere. Hun viste meg også en butikk der de har stort utvalg av forskjellige nøtter, mel, tørket frukt også videre. Én kan blant annet lage sitt eget peanøttsmør i den butikken, dette fasinerte meg.

På søndagen dro jeg og Birgitte (norsk utvekslingsstudent) til Ti Papa museet. Det var et spesielt museum jeg ikke ble spesielt imponert av, men veldig greit å ha opplevd. (veldig uoversiktlig) Etter museum besøket bestemte vi oss for å kjøpe lunsj, hamburger, den var veldig god! Jeg kan garantere at det er ikke siste gang jeg spiser der.

 

 

Birgitte.

 

 

Meg.

 

Hobbiten sa du?

Har de flyttet den fra England? 

Denne uka er en litt spesiell på skolen ettersom kiwi studentene har eksamen og noen av utvekslingsstudentene ikke har. Vi trenger derfor ikke å møte opp på skolen før kl.10 og har kun korte dager hvor vi gjør ulike aktiviteter. I går spilte noen av studentene basketball og i dag dro vi til Ti Papa museet. Dette ble altså min andre gang, men jeg er glad for at vi gjorde det for jeg fikk sett på den delen som var full med mennesker på søndagen









Ble en kopp kaffe etter museet på en kald dag. Telma og meg.

Marc, Helene og meg.

Etter skolen i dag fikk jeg besøk av Helene (fra Tyskland) og Marc. Først bakte vi muffins og etter det spilte vi "Ticket to Ride Europe". Jeg vant! (Hehe veldig viktig) Nå gleder jeg meg til de neste dagene og ser veldig frem til lørdagen ettersom jeg da endelig skal flytte til et fast hjem!

Jeg har fått flere spørsmål om hvorfor jeg valgte å bytte familie. Jeg vil ikke utdype grunnene her, men blant annet dårlig kommunikasjon også videre. Det er helt vanlig å bytte familien da alle ikke matches opp like bra i først omgang. 

Jeg har også fått et spørsmål om hva jeg pakket med meg i kofferten før jeg reiste så jeg legger ved den "lille pakkelista".






Skjedde noen endringer i pakking før avreise, som ikke er endret her.

-Ragnhild


kommentarer: 0



Flytter snart igjen!

  • Skrevet 10.08.2015
  • Klokken 03:19

Da er helgen over, jeg har akkurat spist ukas beste frokost og er klar for å komme meg på skolen.


Brødet som er her er veldig godt, men loff er ikke veldig bra for magen, så på lørdag bestemte jeg meg for at dette måtte jeg gjøre noe med.

På søndagen sto jeg derfor litt tidligere opp, tok på meg joggeskoene og hadde litt bakke intervall i den fine naturen før jeg jogget ned til senteret og kjøpte ingredienser og annet jeg trengte for å bake. Søndag ble mine første ?Hulen brød? bakt (dette er brød jeg fikk i barnehagen min), og dette smakte ekstra godt etter å ikke ha spist grovt brød på snart en måned.

 

Bakkeløp, så slitsomt, men herlig med nydelig utsikt.

Utsikt fra huset! Sykt!

Resultatet! 

Lørdag var jeg med Pip og hennes familie på Rugby League kamp, noe som ble en kald opplevelse. Jeg var ekstremt glad for at jeg hadde tatt med gode Kari Traa ull klær! Kampen var verdt det, så gøy å få oppleve noe nytt. Jeg så likhetene med amerikansk fotball, noe som gjorde kampen ekstra interessant. Amerikansk fotball har jeg litt innsikt i, da min bror spiller på 1814s.

 

Marc og jeg var invitert på middag til to andre utvekslingsstudenter på søndag. (fra Tyskland og Norge). Kaiserschmarrn ble servert. Det var utrolig godt og veldig spennende å få prøve en tysk matrett for første gang!

 

Servert med epler og plummer. 

 

Sjokolade som dessert. 

Nå går jeg inn i min fjerde uke her på NZ. Denne uken skal jeg bo hos den hyggelige kunstlæreren før jeg neste uke flytter på nytt, forhåpentligvis for siste gang.

 

-Ragnhild


kommentarer: 0



Herlig!

  • Skrevet 08.08.2015
  • Klokken 03:11

For en dag det var i går! Jeg har kost meg kjempemasse. Vært med venner, spilte bowling, hadde en super dag på skolen og slappet av.

Utsikten jeg har når jeg går til skolen.

Ble kafébesøk etter skolen.









Blir sulten av bowling.

Jeg bor nå midlertidig hos en eldre, veldig snill dame. Hun er bare opptatt av at jeg skal ha det bra og kose meg. I helgen er hun i Auckland for å jobbe, hun er kunstlærer. Derfor er jeg på helgebesøk hos en venninne av henne, her bor en av de andre utvekslingsstudentene fast, Marc fra Sveits.

Varmer oss foran peisen!



Vi laget sjokolade og banan muffins.  

Det er godt å ha kommet på et sted der jeg føler at jeg kan slappe av. Ettersom hun jeg bor med er kunstlærer maler hun masse. Hun fortalte meg blant annet at hun maler en stjerne hver kveld til en hun kjenner som har kreft. Hun er en dame med et hjerte av gull! På onsdagen malte vi sammen, det var koselig og gøy. Jeg kunne gjøre noe jeg liker å gjøre og tenke på noe annet enn at jeg er langt hjemmefra. Maling er også en fin aktivitet når en ikke har TV og begrenset tid med wifi.

Fått smake sjokolade fra New Zealand 

Faget matlaging har på skolen så langt blitt mitt favorittfag. Det er spennende og vi lærer det meste innen servering, matlagning og kaféarbeid. På mandager pleier vi som oftest å ha teori. Tirsdager lager vi mat og på onsdager starter vi med nye oppskrifter eller fortsetter med det vi startet på dagen før. På fredagene er det praktiske oppgaver, noen ganger ?leker? vi kafé, tar bestillinger, lager kaffe og serverer, andre ganger lager vi mat med de varene som var igjen fra tidligere i uka.

Nå er det lørdags morgen, kl. 13 skal jeg på rugbykamp, noe jeg ser frem til. Etter kampene blir det å slappe av og se film.

Ost og kjeks før kamp.

-Ragnhild


kommentarer: 2



Pakket og klar

  • Skrevet 04.08.2015
  • Klokken 11:05

En stund siden sist nå. Har ikke hatt så veldig mye å skrive, men nå er jeg her


Ble en tur på Mc'ern, 6 kr for denne er ran!

Jeg har gjort litt av hvert de siste dagene. Sist uke hadde jeg besøk av Telma. Var ikke sånn helt supert vær så vi så på en TV-serie. Jeg har også vært hos legen på grunn av kraftig forkjølelse og magesmerter. Personalet på skolen er så hyggelige, det var en homestay co-ord som fulgte meg til legen i skoletiden. Ganske kjedelig å være syk, en ender kun opp med å være hjemme i senga, det er ikke det mest spennende, men litt godt da.

Godt med sitron og honning te når én er syk!

På lørdagen følte jeg meg bedre og ble med Pip (kusinen til mammas venninne) på et lite koselig marked, etterpå dro vi på en liten rundtur til Wellington. Vi kjørte blant annet til kysten, her er det vinter så der blåste det og var kaldt. Vi reiste derfor inn til byen igjen, parkerte bilen og hadde piknik i den på grunn av regnet. Bilen de har er en Van. Vi hadde tatt med oss god mat, så dette var koselig. Vi avsluttet turen med å dra opp på Mount Victoria og så hjem. En kjempe koselig tur! Det er gøy å se litt av NZ.









 

Skole er interessant og jeg trives med å gå på den, både på grunn av fag, lærere og Kiviene. (internasjonalt kallenavn for folk fra New Zealand). Nå begynner jeg å bli kjent med flere og har fått flere Kiwivenner etter hvert også. Og de blir det nok flere av håper jeg.

Modellbygging i Kjemi.

Har vært mye som har skjedd de siste dagene, blant annet skal jeg bytte vertsfamilie denne uka. Det blir en midlertidig familie, før jeg til neste uke håper å komme skikkelig på plass. Kofferten er igjen pakket og klar.

Blir reser på vasking av klær #stolt

Dette blir spennende.

-Ragnhild


kommentarer: 2



For en opplevelse!

  • Skrevet 27.07.2015
  • Klokken 10:35

Da er den 11. dagen i New Zealand snart over. For en fantastisk, spennende og utfordrerne opplevelse dette er! Jeg er så overrasket over hvor hyggelige alle sammen er, både studenter og mennesker på gata er imøtekommende og hjelpsomme. Jeg får byttet fag etter mine ønsker og behov, og jeg får alltid hjelp av elever i fagene som er litt utfordrerne. Jeg får også hjelp av bussjåfører og tilfeldige forbipasserende om busser og veien.

I helga skjedde det ikke så mye. Jeg satt for det meste og leste på de norske skolefagene (norsk og historie), pluss biologi og kjemi. Utenom det var jeg en liten tur innom kjøpesenteret for å kjøpe en skolebok.



Veldig glad for at det er den store tidsforskjellen mellom Norge og New Zealand. (10 timer foran Norge) Dette fordi jeg da ikke kan ta opp mobilen for å sende en melding eller ringe når som helst. Hvis det skal skypes eller chattes må dette skje på NZ kvelds eller dagtid, dette passer ypperlig. Det er kjempekoselig å få snakke med både familie og venner når det ikke skjer noe annet spesielt.

- Det er fort gjort å få litt hjemlengsel når jeg sitter på rommet, noe som vi ofte gjør her.





Lunsjen er så herlig!

I dag har jeg hatt en super dag! Jeg var først på skolen, det er noe jeg syntes faktisk er gøy, utrolig nok. Etter skolen ble jeg invitert ut på kafé med tre venner av meg, det er sånne ting som gjør dagen perfekt. Senere tok jeg bussen til senteret med Telma fra Oslo, hun er helt herlig! Godt å kunne ha en venn som en kan snakke med og som er i samme situasjon som en selv. Nå er planen å slappe litt av, planlegge uka og gjøre alt klart for morgendagen. Håper det blir litt skyping før jeg hopper til køys.

Det er så rart! Vanskelig å kalle dette vinter! 

-Ragnhild


kommentarer: 1



Harry Potter?

  • Skrevet 24.07.2015
  • Klokken 12:16

Da er skolen godt i gang og det er mye som skjer samtidig. Jeg har ikke fått deltatt i alle timer ettersom det tar litt tid å komme seg inn i rutiner, vende seg til det ukjente, skape nye kontakter og komme seg over jetlag.

 

Det å forstå at jeg ikke er hjemme er fortsatt uvirkelig. At jeg ikke bare kan ta frem mobilen og avtale treffpunkt med familie og venner. Alt er så annerledes og litt vanskelig! Som læreren min sa: hvordan kan du spise en hel elefant, jo du tar en bit av gangen, slik må du også gjøre med dagene som skjer her. Det har hjulpet meg mye, jeg begynner å se lysere på dagene, og jeg vet jeg ikke kommer hjem på en stund.

 

Uniformene ble kjøpt i går. Veldig uvandt og helt ærlig føler jeg meg litt ukomfortabel med å gå rundt i skjørt og se ut som jeg er tatt rett ut fra Harry Potter. På en annen måte er det litt godt å slippe å skille seg ut, det holder at jeg er utvekslingsstudent.

Hmm, Ragnhild, et ganske så vrient navn å uttale. Vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt spurt om hva navnet mitt er og plutselig hører jeg "høø??". Dette skaper litt hjemlengsel, selv om jeg vet at de ikke kan noe for det, og at jeg vet det er vanskelig og norsk.



Det er ganske hardt å være på en ny skole hvor "ingen" snakker norsk, noe som gjør at jeg blir litt mer sliten. Jeg har begynt å bli kjent med de andre utvekslingsstudentene, disse kommer fra land over hele verden. Fire av dem er fra Norge. Etter en uke er det artig å tenke på hvor mange nye jeg kjenner.

 

Unnet oss litt fredagskos! 

Å bo hos en annen familie må tilpasses, men hverdagen order seg og én og én ting sklir lettere. Det er helt annerledes enn i min familie i Norge, så mye nytt og spennende. Jeg har vertsmor, to vertsbrødre, en vertsøster og en tysk utvekslingsstudent søster som jeg skal bli godt kjent med dette året.

Helgen har startet da vi ligger ti timer foran Norge. Kanskje har jeg blitt litt mer kjent og møtt noen av vertsfamiliens venner etter de neste to dagene. Kanskje fått vært i noen butikker også?.

 

-Ragnhild


kommentarer: 3



"Second life"

  • Skrevet 21.07.2015
  • Klokken 09:11

Alt er så annerledes! Det er ?vinter? her, men jeg vil ikke kalle dette vinter i forhold til hvordan vinteren er i Norge. Det er ingen snø, og det er heller ikke minusgrader.

I dag var andre dagen på Kapiti College. Det er rart, men jeg liker det. Første dagen var vi ute på en liten busstur for å få informasjon om hva som finnes rundt i nærmiljøet. Vi hadde også en liten engelsk test for å se nivået til hver enkelt. Vi måtte også velge fag for oppholdet.

I dag hadde vi undervisning i vanlige klasser. Den første time hadde vi fri og kunne gjøre hva vi ville. Noen venner og jeg valgte å gå en tur på kafé, en tur til stranda og en kjapp tur innom butikken. Alt er så nydelig og enkelt! Resten av dagen hadde vi undervisning og jeg fikk fagene matte, kjemi, biologi, matlaging, engelsk og økonomi.

I morgen skal jeg prøve å bytte ut fagene engelsk og økonomi med musikk og fransk. Dette fordi jeg får utviklet musikken/sangen som jeg holder på med hjemme i Norge og fransken fordi jeg trenger faget for å få skoleåret godkjent.

Alle her er så hyggelige og hjelpsomme, og det trengs på en så stor skole! 

Jetlag og den nye hverdagen gjør at jeg blir sliten. Jeg legger meg rundt kl.20:00, selv om jeg også legger meg til å sove når jeg kommer hjem fra skolen.

Alt føles som en ferie, men dette er kun starten på ?second life?!

Det er så uvant at de kjører på andre siden av veien!

 

-Ragnhild


kommentarer: 0



Alt kan skje på lange reiser!

  • Skrevet 18.07.2015
  • Klokken 23:48

Da er jeg på plass hos min vertsfamilie. De er kjempe hyggelige og vil meg alt godt. Vertsmor har hjulpet meg med min savnede koffert som var i Sydney, slik at nå er den på vei hit og ankommer i dag.

 





På reisen til Wellington oppsto det noen utfordringer, som gjerne kan oppstå på lengre reiser. Billetten var slik at jeg måtte gjennom passkontroll for å hente bagasjen, sjekke inn på nytt og komme meg på det neste flyet. Da jeg kom bort til passkontrollen etter å ha stått 1 time i kø, fikk jeg beskjed om at jeg ikke kom gjennom. Ingen var særlig hjelpsomme, men etter å ha løpt litt rundt på flyplassen møtte jeg noen som kunne hjelpe meg. Jeg ble booket om på nytt fly, men måtte nå reise til Auckland før jeg reiste videre til Wellington. Jeg fikk der beskjed om at jeg måtte flytte bagasjen over på flyet til Wellington, heldigvis hadde jeg hjelp hele tiden på den flyplassen, men bagasjen min var borte. Jeg fikk meldt den savnet og måtte igjen bookes inn på nytt fly. Jeg kom tilslutt frem til Wellington og jeg får kofferten min i dag.

 

-Ragnhild


kommentarer: 2



Det er så langt!

  • Skrevet 16.07.2015
  • Klokken 17:45

Kort oppdatering! Nå sitter jeg på på mitt tredje fly denne turen. Sydney er neste stopp. Det er hele 5 timer og 40 minutter igjen og jeg har sittet på flyet hittil 7 timer og 47 minutter. Begynner å bli ganske så lei av å sitte helt i ro nå.

 

Kjemp koselig at familie stiller opp og møter på flyplass osv. Det kom noen tårer da vi sa hadet, men har bedret seg. Tårer kommer alltids.

 

Flyturene har jeg vært positivt overrasket til. Litt trangt på første fly, men hjalp straks jeg kom på fly nummer 2. Gjennom hele turen har jeg vært kjempe heldig! Har fått sitte med hjelpsomme mennesker og det trengs når én reiser alene.



 










Luksus, ja det er det. 3 retters middag med snacks og frokost lunsj også videre. Flyet har i tillegg stil. Spesielt flyvertinnene.

 

-Ragnhild


kommentarer: 1



Pakke? Hva er det for noe...?

  • Skrevet 15.07.2015
  • Klokken 01:05

Kun noen timer igjen til avreise! Dette er en syk opplevelse og det er utrolig mange følelser som svirrer rundt. Jeg går å er både redd, frustrert, usikker, sikker, glad, lykkelig og lei meg! På enn annen måte er alt helt ubeskrivelig. Det å si "Ser deg senere" til familie og mine gode venner er ikke det letteste jeg har gjort. Tårene triller bare ved tanken! Heldigvis har jeg fått sett de aller fleste før jeg reiser, det skal kun sånne små ting til for at det skal bli bedre. 

Jeg må seriøst ha verdens beste venner, de hadde planlagt overraskelses avskjedsparty for meg! Jeg trodde jeg skulle på grilling med to venner, men der var ingen grill. Det jeg fant var vennegjengen som kom hoppende frem. I det øyeblikket ble jeg helt stum og sa "Dere er gale!". Nå sier jeg: Tusen takk, dere er så herlige og dere skulle visst hvor mye dere betyr for meg! 

 

Det har også skjedd mye annet spennende den siste tiden. Jeg har vært på stranda (nyter siste dagene med sommer), hos tannlegen (slik at det var i orden før jeg drar), overraskelser, grillparty, også videre. Besøk av kjæresten, besøk av familievenner, Sverige tur med fetter og bursdag til morfar har det også blitt. Det er mye som skal gjøres og helt ærlig er jeg ikke ferdig med å pakke én gang. Alt føles så uvirkelig og jeg tror ikke på at jeg reiser snart! 

Nå er det bare å ta seg tid til det siste som er og kaste seg på flyet, tipper dette blir en opplevelse for livet! Kommer til å savne dere her hjemme, men vi ses igjen!

 

-Ragnhild


kommentarer: 1



Kun 30 dager igjen til avreise!

  • Skrevet 16.06.2015
  • Klokken 18:57

Nå begynner ting å falle raskt på plass ettersom beslutningene måtte gjøres fort. Det å tenke på at det er 30 dager igjen til avreise er både skummelt, men også spennende. Jeg får det fortsatt ikke helt inn at jeg skal reise alene til et ukjent land. Avreise er den 15. Juli og jeg kommer hjem en gang i juli 2016.

Forrige uke fikk jeg tildelt min vertsfamilie. Familien består av mor, datter og to sønner. De ser kjempehyggelige ut og jeg gleder meg virkelig til å møte dem. Jeg har ikke hatt så mye kontakt, men når det begynner å nærme seg tror jeg det blir mer.



Jeg mottok flybillettene mine sist uke. Jeg endte opp med å måtte reise alene, ettersom det ikke var plass på flyet med de andre norske studentene. 3 mellomlandinger, flytid på 26 timer og 4 ukjente flyplasser (Amsterdam, Abu Dhabi, Sydney og Wellington). Helt ærlig, dette ser jeg ikke det helt for meg, jeg, lille meg, vandre rundt alene på en flyplass for å fange nye opplevelser.

Hva jeg skal ha med meg i koffert, kommer opp i tankene. Jeg får ikke tatt med alt jeg vil ha med, så jeg har tenkt at jeg skal pakke for to uker og heller handle etter hvert som behovet melder seg. Det er ikke sånn at jeg ikke skal til et land uten butikker eller vaskemaskiner. Pakkelista har begynt å bli lang, planen er at jeg skal poste en pakkeliste
 etter jeg har fått med alt jeg tror trengs. Hvis noen har tips på hva som er lurt å ta med, er jeg takknemlig for det.


 

-Ragnhild 


kommentarer: 2



Dette er helt vanvittig!

  • Skrevet 05.06.2015
  • Klokken 20:38

Nå begynner det å nærme seg, kun 6 uker til, dette er helt vanvittig. Det surrer så alt for mange tanker gjennom hodet mitt.

I går fikk jeg plutselig vite at jeg ikke kunne reise på egenhånd uten en organisasjon hvis jeg skulle få støtte fra lånekassa (noe som i mine øyne er helt sprøtt). Jeg måtte derfor finne en organisasjon i en fykende fart, det var jo kun 8 uker i går til at jeg skulle dra! Men med god hjelp fra både mamma og pappa ordnet dette seg. Vi kjappet oss å tok kontakt med en organisasjon, explorius. Heldigvis hadde de fortsatt en ledig plass selv om alt måtte skje veldig fort. Jeg er så heldig å fortsatt får gå på Kapiti College som har vært det store ønsket mitt. Jeg endte opp i går med å fylle ut en del papirer, jeg måtte i dag ha et intervju over skype der jeg både fikk informasjon og ble stilt spørsmål. Jeg må i tillegg på et informasjonsmøte i Oslo i morgen, som er sånn siste før avreise. Så i stede for at det var 8 uker til at jeg skulle reise, ble det plutselig til 6 uker, dagen etter!


Skal jeg være helt ærlig så ble alt dette veldig overveldende for meg. Alt skjer så fort, jeg har ikke rukket å tenke en gang. Det å få vite i det ene øyeblikket at du som smått har begynt å planlegge, til at i det neste må du begynne å tenke på å få tid til å sagt "ser deg senere" til alle de du kjenner av venner og familie ble mye. Ikke bare er det det å tenke på heller, men på hvilken familie jeg skal bo hos, jeg vet ikke enda hos hvem og dette er utrolig skremmende.

Nå har jeg fått samlet alle tankene og begynt å se litt frem, jeg må ikke bare tenke det verste. Utrolig nok begynte jeg å bekymre meg for hvilket type brød jeg kom til å spise (de som kjenner meg vet jeg er kresen på det). Når jeg tenker på det nå, 30 min senere, er det ikke verre en å gå på butikken å kjøpe det brødet jeg liker.

Men tilbake til å reise, nå nærmer det seg! Jeg skal være borte ett helt år! Jeg gleder meg veldig, også det å kunne dele mine opplevelser med deg.

Forresten, det er bare å kontakte meg hvis det er noen spørsmål underveis. Jeg kommer ikke bare til å legge ut oppdateringer på bloggen, men også på instagram: rany151

Vi blogges ;)


kommentarer: 0



A second life!

  • Skrevet 17.04.2015
  • Klokken 23:33

Hei dere! Nå har jeg bestemt meg! Neste år skal jeg studere i New Zealand. Jeg både gleder og gruer meg helt vanvittig. Tenk, bo på andre siden av jordkloden. Må si jeg vedder på at jeg kommer til å savne både venner, familie og kjæreste, men dette er noe som ordner seg, selv om det kan bli tøft.

Litt tilbake... jeg har vurdert nå i noen måneder om 2. året på videregående kunne gjennomføres i NZ. Jeg elsker kultur og siden min bror har vært på utveksling og kommer hjem med fine minner fristet dette. Jeg har nå bestemt meg og jeg jobber med forberedelsene før avreise, avskjed og ett "second life".

Søker en del på nett om dagen for å lære litt om landet, og noe jeg har fått med meg er at NZ er et land med mye sau, nydelig natur og at "Ringenes Herre" og "Hobbiten" er laget der.



Bestemte faktisk i dag hvilken dato jeg begynner på skolen, så jeg får litt lengre ferie enn forutsatt som jeg kan nyte med de nærmeste. 3.august står jeg inne på en helt ukjent skole, med skoleuniform og uten folk som snakker norsk! Dette er en uvirkelig drøm som går i oppfyllelse!

-Ragnhild


kommentarer: 1



Les mer i arkivet » Februar 2016 » Januar 2016 » Desember 2015
hits